Tanker og bekymringer.

Enkelte ganger begynner hjernen min og jobbe noe sykt, alle tanker kommer i hodet mitt og jeg tenker, tenker og tenker hele tiden. Noen ganger greier jeg ikke og snakke med de nærme meg om problemene mine, noen ganger stenger jeg alt inne. Kanskje jeg kunne trengt noen og snakke med som jeg ikke kjenner så godt som min kjære eller familie eller noe sånt? Kanskje jeg burde snakke med en psykolog? Eller skal jeg bare fortsette og stenge meg inne? Jeg har ikke greid og gå i praksis bare pga jeg tenker. Jeg greier ikke å gå ut, bare det og gå på butikken for meg er slitsomt. Jeg har ikke energi, eneste jeg gjør er å ligge på sofaen å se på tv og bare ligge der. Noen ganger orker jeg ikke å snakke med folk engang, eller blogge. Jeg er bare slitsom, jeg er trøtt og lei. Jeg vil bare sove og våkne opp uten noen tanker eller bekymringer. 

Jeg bekymrer meg støtt og stadig om ting jeg ikke greier og snakke om. Jeg vil bare snakke med noen, er det for mye og be om kanskje? Jeg vil bare gå videre i livet uten bekymringer og tanker.


Har noen av dere opplevd dette? Har noen av dere der ute opplevd at dere ikke greier å gå videre i livet eller bare gjøre en simpel oppgave som å gå på butikken bare pga dere har hatt så mange tanker i hodet eller bekymringer?

Føler meg som denne jenta på bilde..


(fant bilde på google)
 

 



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits